Taterblodet brenner i årene

"Jeg er som vinden!"
Bare mer høylydt og ikke fullt så naturlig frisk.
Nei men jeg befinner meg ihvertfall i Oslo har gjort nå i en 5 dagers tid. På denne tiden har jeg skaffet meg 3 jobber, takket ja til 2 av dem og sovet trygt og godt på en luftmadrass i skei med min kjære x-samboer/samboer Frank.
Vi ler oss i seng med sove te og sove briller hver kveld.
Bare tanken på hvor teit vi ser ut i den store tomme leiligheten på en luftmadrass med sovebriller på er heartbreaking.
Men men. Uansett. Vi nyter det.

Jeg er ikke lenger så urolig i kroppen. Sliter litt med og komme inn i den gode døgnrytmen igjen da etter 2 mnd med rangling. Men er oppe kl 6.00 hver dag for å rusle ned på bakeriet og lære flere triks om det som både fint og grovt og spiselig er. Atmosfæren er herlig. Og den nye sjefen virker kjempe hyggelig.

Jeg har hatt et par dårlige vibber på en av de andre jobbene og valgte derfor ikke å dra.
Men har uansett to jobber :)
Dan min kjære venn er like hjemmeløs som meg og vi holder hender og prøver så godt som det er mulig å sy puter under armene på hverandre fra tid til annen for å føle at alt er verdt det.
Vi har faktisk skaffet oss en far også. En hyggelig herre som gir oss kaffe og mat hver dag, for det er slik familier er sier han.

Jeg ler en alvorlig latter om dagen. Men det går seg nok til.
Ingrid var jo også innom med en litt mindre luftmadrass. Det var jo hyggelig å endelig møtes igjen enkli.
FRank har nå dratt til kroatsia og jeg og Elvis prøver å seile i motvind. Takket være "spice" er dette mulig.
Jeg kjenner at jeg lengter videre. Denne byen her har vist meg sitt sanne ansikt opp til flere ganger allerede, og det er ikke noe man savner og vil tilbake til.

MEn det er ikke lenge igjen nå. Tålmodighetens stille ånd biter meg i skulderen. Holder meg tilbake. Holder meg våken. Holder meg gående.
Det blir jo ihvertfall penger av dette opplegget her.
Catchet up med masse gammle venner også. Noe som alltid er hyggelig. Ser alltid etter lyset i den tunellen alle  snakker om. Det glimter til nå og da må du skjønne.

Men nå må jeg rusle videre..
Har vært alt for lenbge siden jeg har skrevet. Ingrid har logget på latsiden selv ser jeg. Ikke bra. Vi må ta hverandre i nakkeskinnet :)

Snakkes!




Ikke helt ulikt vel?








-Think

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits