Jeg melder PASS

God formiddag kjære menighet, eller sex-sekt eller champis horer eller hva det nå måtte være!

Jeg sitter i skrivende stund i min kjære Frank`s leilighet og glaner oppgit over hvor sykt bra han ser ut i det han stryker den hvite skjorten sin på hetrofiltvis. Og bare så det er sakt, jeg kan ikke en gang å stryke  sokkene mine om jeg hadde villa det en gang.

Men sokkelest eller ei, jeg har altså fyllt 20 (grøss og gru)
Og kan med dette med-dele at ja , takk mamsen, passet mitt kom i posten til Frank i dag så det skal nok bli en årdning på det hele skal du se.
Jeg skal snart forlate dette stedet, også kallt Oslo. Det har vært en lang dag allerede, jeg var oppe tili, eller jeg la meg vel kanskje aldri, hvorfor?Joa, nå skal du høre.

Jeg hadde ikke et sted å ligge i natt da kan du si. Men at det var en ganske behagelig natt på et tregulv i en ekkofyllt leilighet i gammlebyen er ikke til å stikke under en trestol. Man kødder ikke med tre skjønner u.
For alle gode ting er tre!

Jeg hadde heldigvis en meneskelig varmeflaske mann , irsktalende. Som holdt meg så trygt igjennom natten.
Jeg kommer nok til å savne de fremmede en liten smule nå som jeg skal seile over landegrensene.

Først vil jeg bare begynne med å si:

Til alle som skrev gratulsjoner på facebook eller på sms på bursdagen min, BEKLAGER at jeg ikke ga noen respons. Men jeg fikk helt fullstendig 20 års krise! Jeg snakker da den type krise hvor jeg ble liggende i fosterstilling under dynen til en ukjent person hele dagen lang. Var det frykten for å møte dagen, eller var det frykte for å face denne fremmede mannen som befannt seg ved siden av meg?
Jeg vet ikke.

Alt jeg er skrekkelig klar over er at den ryggen hans, den trenger en omgang med HÅRFJERNINGSMIDDEL., og at til å være 20 år, kan jeg trøste meg med at de gråe hårene enda ikke har begynnt å vise seg.
Men bare for å understreke, så er jeg temmelig sikker på at jeg kunne strikket ull-labber av kropshårene hans.

jaja.


Uansett. Vil takke Frank, for at han er støtten min igjennom mine siste dager som viking. Ferden min går videre, og kjære ingrid. No stress okey?
Rødvinen vår er fortsatt tykkere en blod. Og vi ses nok igjen fortere en du kan si ibsens ripsbærbusker og andre bukevekster.

Vil gjeren avslutte dette innlegget med å si:


"Atter og fram er lige langt, ind og ud - er lige trangt"Ibsen...


05092009560

05092009561




m m m m....


-Think

2 kommentarer

Frank R

12.sep.2009 kl.14:25

nååh.. Bellan min. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke liker

helt ferden over vannen du snart skal begi deg ut på. Kanskje

mest fordi jeg selv ikke får ta del i moroa. Men også for at jeg

skal begynne å sveve igjen. Du skjønner hva jeg mener) Men ingen

kan vel ta fra oss at dette har vært en knallbra sommer med

oppblåsbare madrasser, skumle menn og skumle tanker over fremtidens

sengeplass. Men, herregud, som alltid, vi har klart oss.

Nå ser jeg bare frem til Oktober/november hvor jeg skal komme

og være lykkelig igjen med deg, bellatrix.

Frank and Bella til evig tid..

wonder

13.sep.2009 kl.12:53

There's no stress at all, just a bit of panic but hey - I'm fine as long as you are.

Counting the days 'till I see you again. Love you long time little non-hugging person <3

Have a safe flight - see you soooooon!

Hugs, Bo.

Skriv en ny kommentar

hits