Min dag i livet

Jeg har nettopp funnet ut at mennesker kan forandre seg. På godt og vondt. Heldigvis har jeg også funnet ut at det vonde lett kan snu seg til det gode. Problemer og teite ting.
Det er litt som med grums i halsen, det kan ligge der i dagesvis mens du harker og hoster, og plutselig en dag så løser det seg opp og forsvinner.
Mange mennesker går og antar saker og ting, gjerne noe de har hørt, eller noe de føler, uten at de tar det opp med den det gjelder. Dette er utrolig synd. Det er i enkelte tilfeller utrolig forståelig også, for det er ikke alt som er like lett å snakke om. Til og med ikke for en pratmaker som megselv.
For enkelte kan løsningen være å stenge seg selv inne, vekk fra omverdenen. Heldigvis kommer de som regel tilbake etterhvert. Jeg har fått tilbake min enkelte.

Alle forandrer seg. Flere av de som står meg nær har vært naiv og godtroendes i mange herrens år. Type tolv til over tyve år. De har brutt seg løs fra elendigheten, revet og slitt, kjempet og holdt hodet kaldt. Noen ganger har det vært helt jævlig. Nervøse sammenbrudd, stalkers, syke situasjoner. De har klart det. Og se hvor fint de har det idag.
Det er håndfaste beviser på at alt kan forandre seg fort. Det er håndfaste bevis på at et halvt liv ikke trenger å spille noe rolle i det neste halve. Uansett hvordan man vrir, vender og presser ordene, så er de likedan. Forandring fryder.

Ingenting sårer meg mer enn å miste venner. Miste de til døden, til et ondsinnet rykte, til uvissheten, til misforståelsens vrede, til dem selv. Det er tusenogførstifiremilliarderfantasillioner ganger værre enn kjærlighetssorg.
Uenigheter kan løses. Spørsmålet er hvor villig man kan være til å svelge eget slim i stedet for å spytte det på andre. I noen tilfeller har jeg spyttet, fordi det ikke er verdt det. Da er det heller ikke noen jeg kan kalle ekte venner.
Idag derimot, idag skal jeg svelge som aldri før. (Nei, ikke på DEN måten, dummen!)
Jeg skal ta vare på den jeg har drukket mest vin med, den jeg har fortalt alt om. Jeg skal åpne dørene igjen, slik at en dag kanskje hun kommer innom dørstokken og hilser på. Om bare for en kort visitt, så håper jeg at hun forstår at mine dører alltid er åpne. Til og med for en helaften med alle kort på bordet. En dag, med tiden.





Dagens ord: Et menneske kan komme og gå, men personen vil alltid bli værende.

- wonder

Én kommentar

<3

04.mai.2010 kl.22:56

Døktig du e å skrive ingrid.. skulle nesten gått på Campus Kristiania og tatt litt jornalistikk du:D

Skriv en ny kommentar

hits