Crybaby, jeg? NEHEI! (PS: Sterke bilder igjen, for noen kanskje)

Jess. Da har jeg checket inn på legevakten for andre gang i mitt liv. I Oslo i alle fall. Siv Hege var med som moralsk støtte denne gangen også. Snille Siv, som ikke tåler blod noe særlig selv engang. Eller, sterke Siv ;)

 





I dag var det to kvinnelige sykepleiere og en kvinnelig lege. Jeg bare:
- Vet ikke om det står noe sted om meg i de der journalene jeg, men har i alle fall den sykeste sprøyteskrekken.
Sykepleieren bare:
- Nei. Det står det ikke. En ting om gangen.

Og så tar vi av bandasjen, kikker litt på såret, og så bare; det her ser fint ut. Du trenger nok ikke å sy. Jubelen står i taket, og jeg ser på Siv med gledestårer i øynene. Men jeg må såklart dobbeltsjekke med sjefen min da. Så forsvinner hun ut. Jeg ser ned på benet mitt og tenker at "dette går bra".

 







Ser ikke det bra ut da? Ehehehe.
Så kommer sykepleieren inn igjen, med legesjefen sin, og de bare:
- Ja, så bare skraper du opp sårkanten og sånn.
Bla bla bla. Sy. Bla bla ba. Bedøvelse. Og jeg bare:
- SKA I SY LIKEVELL?!?!?!?!?!?!?!?!

Ja, det måtte jeg. Fordi ellers tok det lang tid før det grodde, arret ble stygt, bla bla bla. Så da hyperventilerte jeg litt. Og så tok jeg imot seks sprøytestikk i låret. SEKS. Uten å grine. *Klapp klapp klapp*



Jeg smiler faktisk på dette bildet. Og rett etterpå så satt jeg meg opp for å se på syinga. HAH!

 



Ta-daaaa! Ferdig. Og så ser legen på armen min, og bare:
- Det er ekte tatoveringer på armen din?
- Ja......
- Det tåler du.....

Det er ikke det samme. En tatovering er en nål som går kjempefort inn og ut en milimeter inn i huden. Vaksiner/bedøvelser/blodprøvesprøyter og lignende, det er en lang og tynn nål som skal langt inn for å enten sprøyte inn noe, eller suge det ut fra blodåren min. ÆSJ. For det er ikke smerten jeg frykter. Det er bare psykisk.
Uansett da, så fikk jeg legejournalen min. OG EN LEKE!!! Fordi jeg var så flink. Suck on that, folkens!



Verdens fineste plastring <3 Ser akkurat ut som en ekte grønn spyflue. Åååh, lucky meee.

 

I morgen skal jeg anmelde jævelen. Og så får vi se om et kommer en blogg med oppdatering senere en dag. Forresten så kan jeg ikke dusje på tre dager nå heller. Så snart har jeg gått en uke uten å dusje. Love it Hater å dusje. Er så tiltak. Nå har jeg mange gode grunner for å slippe. Smell you later.

 





 

Graded Exposure is a way of treating a range of anxiety problems. It works best with simple phobias or other anxiety problems where you can identify what it is that you are anxious about.
The basic idea is to gradually expose yourself to the feared situation in a way that allows you to control your fear at each step. If you get the steps right in terms of how difficult each one is, you should be able to master your anxiety at each stage and conquer your fear.

 

- Ingrid Pingrid

10 kommentarer

02.jun.2011 kl.18:28

Flink va du :) Gobedring klem fra oss!!

thewonderwhys

02.jun.2011 kl.18:36

Anonym:

Taaaakk :D

<3

02.jun.2011 kl.18:54

i bare ÆLSKA d ingrid!!!! blir så stolt her i sitt atte <3<3<3 kulaste arret får du å ;)

thewonderwhys

02.jun.2011 kl.20:50

<3:

Ååååå, i elska d og, vennen :):) Bli rett sexy no. Hahaha! Suss ;*

Omana

02.jun.2011 kl.21:37

på tide å dusje. lukter svetta di herfra!

thewonderwhys

02.jun.2011 kl.21:50

Omana:

I know, derfor du forlot meg i går. Men så slapp du ikke unna lukta likevel. Hehehe.

Therese

02.jun.2011 kl.23:26

Flink du e Ingriiiid!!!:):)

thewonderwhys

02.jun.2011 kl.23:35

Therese:

:):):)

Siv

06.jun.2011 kl.18:46

Ja, kjempeflink e du :) MEN, kremt, bilde va privat til d da, ikkje til allmennheten :P sitt her å e bittelitt veldi flau no :O

Me go bedring, søta <3

thewonderwhys

06.jun.2011 kl.20:35

Siv:

I veit at bilde va til me, og så veit i au at du ikke har hatt Mac, så i la det ut fort. Sånn at du ikke skulle merke det før det va forseint ;*

Treng ikke være flau over at me e strong.

Hihi.. Takk <3

Skriv en ny kommentar

hits